Claus Diseth
New member
Interessant diskusjon
Diskusjonen/debatten om risikokompensasjon er interessant. Men den er slett ikke ny. Signaturen Olsson har vist til en rekke undersøkelser fra 70- og 80-tallet, som kanskje de færreste gidder å lese. Ikke er de spesielt relevante lenger heller. I alle fall i norske forskningsmiljøer har begrepet "risikokompensasjon" blitt langt mer nyansert enn tidligere.
Maria fra SMC henviste til to norske rapporter. Det kan være nyttig å sitere litt fra den ene rapporten, som altså handler om effekt av ferdighetskurs:
«Sett i lys av at vi fikk en signifikant økning av ferdighet, men ikke en endring i atferd som kunne tilsi at effekten av økt ferdighet ble redusert, gir dette grunn til å tro at kurset må ha hatt en reell effekt på sikkerhetsmarginene og dermed på trafikk-
sikkerheten for de som deltok på kurset.
Sett i lys av tidligere forskning på området så er dette et uventet funn.»
Hva menes egentlig med risikokompensasjon? Tja. Det beste eksempelet på risikokompensasjon er kanskje cruiseskipet «Titanic» - et skip som «ikke kunne synke». Derfor hadde man ikke nok livbåter til alle ombord, og derfor ga også kapteinen blaffen i alle advarslene om isfjell og behovet for redusert hastighet. Han var jo trygg. Båtens unike konstruksjon gjorde altså at han tok større risiko enn trygt var. Resultatet av denne risikokompensasjonen var jo fatalt.
På denne (lett spissformulerte) bakgrunn har en rekke trafikkforskere hevdet at ferdighetskurs f.eks for motorsyklister, egentlig bare gjør vondt verre. De påstår altså at økt ferdighet i stor grad fører til f.eks økt hastighet, og at man dermed spiser opp eventuelle økte sikkerhetsmarginer man fikk fra kurset. Og den (gamle) forskningen hevder i sine konklusjoner at det nærmest er en automatikk i slik atferd, fordi det tilhører den menneskelige natur.
I dag vet vi heldigvis mer. Kanskje også om den menneskelige natur. De som er interessert i faktagrunnlaget, kan jo surfe over til f.eks NMCUs sider og søke på ordet "risikokompensasjon". Men jeg kunne tenke meg å oppsummere både nyere forskning og egne erfaringer, om det har interesse? (jeg har jobbet som instruktør i snart 8 år, de siste fem årene som coach hos California Superbike School):
Det som slår meg som coach/instruktør, er at kursdeltakerne faktisk er i stand til både å tenke og å analysere... Denne «oppsiktsvekkende» konklusjonen støttes blant annet i den norske forskningen jeg henviser til. Jeg vil tro at de fleste i dette forumet (enten de er instruktører eller ikke) kjenner seg igjen i følgende:
Langt de fleste kursdeltakerne (muligens alle?) oppdager at det er områder av motorsykkelkjøringen de ikke behersker, eller ikke behersker godt nok. De forlater også kurset med en avgjørende tanke ganske langt fremme i hodet: Jeg har mer å lære! Denne selverkjennelsen – som jo både kursoppbyggingen, tematikken og instruktørene oppfordrer til – er gull verdt for den enkelte motorsyklist. Og for trafikksikkerheten. For den skaper en god porsjon sunn ydmykhet, og den fører automatisk til en ønsket tankeprosess. Man blir altså mer bevisst sitt eget ferdighetsnivå. Og i motsetning til 70-tallsforskningen som mente at vi motorsyklister med økt ferdighetsnivå bare kjørte fortere, mener mer moderne forskere å kunne påvise at denne bevisstheten faktisk er positiv.
Etter å ha snakket med hundrevis av kursdeltakere gjennom flere år, er jeg helt trygg på at det arbeidet SMC driver på dette området, ikke bare er nyttig og riktig, men også nødvendig. Og nå har jeg ikke sagt et eneste ord om hvor kul det faktisk er både å delta på kurs, og å øke sine egne ferdigheter slik at det blir tryggerer og mer morsomt å kjøre motorsykkel
Diskusjonen/debatten om risikokompensasjon er interessant. Men den er slett ikke ny. Signaturen Olsson har vist til en rekke undersøkelser fra 70- og 80-tallet, som kanskje de færreste gidder å lese. Ikke er de spesielt relevante lenger heller. I alle fall i norske forskningsmiljøer har begrepet "risikokompensasjon" blitt langt mer nyansert enn tidligere.
Maria fra SMC henviste til to norske rapporter. Det kan være nyttig å sitere litt fra den ene rapporten, som altså handler om effekt av ferdighetskurs:
«Sett i lys av at vi fikk en signifikant økning av ferdighet, men ikke en endring i atferd som kunne tilsi at effekten av økt ferdighet ble redusert, gir dette grunn til å tro at kurset må ha hatt en reell effekt på sikkerhetsmarginene og dermed på trafikk-
sikkerheten for de som deltok på kurset.
Sett i lys av tidligere forskning på området så er dette et uventet funn.»
Hva menes egentlig med risikokompensasjon? Tja. Det beste eksempelet på risikokompensasjon er kanskje cruiseskipet «Titanic» - et skip som «ikke kunne synke». Derfor hadde man ikke nok livbåter til alle ombord, og derfor ga også kapteinen blaffen i alle advarslene om isfjell og behovet for redusert hastighet. Han var jo trygg. Båtens unike konstruksjon gjorde altså at han tok større risiko enn trygt var. Resultatet av denne risikokompensasjonen var jo fatalt.
På denne (lett spissformulerte) bakgrunn har en rekke trafikkforskere hevdet at ferdighetskurs f.eks for motorsyklister, egentlig bare gjør vondt verre. De påstår altså at økt ferdighet i stor grad fører til f.eks økt hastighet, og at man dermed spiser opp eventuelle økte sikkerhetsmarginer man fikk fra kurset. Og den (gamle) forskningen hevder i sine konklusjoner at det nærmest er en automatikk i slik atferd, fordi det tilhører den menneskelige natur.
I dag vet vi heldigvis mer. Kanskje også om den menneskelige natur. De som er interessert i faktagrunnlaget, kan jo surfe over til f.eks NMCUs sider og søke på ordet "risikokompensasjon". Men jeg kunne tenke meg å oppsummere både nyere forskning og egne erfaringer, om det har interesse? (jeg har jobbet som instruktør i snart 8 år, de siste fem årene som coach hos California Superbike School):
Det som slår meg som coach/instruktør, er at kursdeltakerne faktisk er i stand til både å tenke og å analysere... Denne «oppsiktsvekkende» konklusjonen støttes blant annet i den norske forskningen jeg henviser til. Jeg vil tro at de fleste i dette forumet (enten de er instruktører eller ikke) kjenner seg igjen i følgende:
Langt de fleste kursdeltakerne (muligens alle?) oppdager at det er områder av motorsykkelkjøringen de ikke behersker, eller ikke behersker godt nok. De forlater også kurset med en avgjørende tanke ganske langt fremme i hodet: Jeg har mer å lære! Denne selverkjennelsen – som jo både kursoppbyggingen, tematikken og instruktørene oppfordrer til – er gull verdt for den enkelte motorsyklist. Og for trafikksikkerheten. For den skaper en god porsjon sunn ydmykhet, og den fører automatisk til en ønsket tankeprosess. Man blir altså mer bevisst sitt eget ferdighetsnivå. Og i motsetning til 70-tallsforskningen som mente at vi motorsyklister med økt ferdighetsnivå bare kjørte fortere, mener mer moderne forskere å kunne påvise at denne bevisstheten faktisk er positiv.
Etter å ha snakket med hundrevis av kursdeltakere gjennom flere år, er jeg helt trygg på at det arbeidet SMC driver på dette området, ikke bare er nyttig og riktig, men også nødvendig. Og nå har jeg ikke sagt et eneste ord om hvor kul det faktisk er både å delta på kurs, og å øke sine egne ferdigheter slik at det blir tryggerer og mer morsomt å kjøre motorsykkel